Normalt ligger man ikke i området rundt den blå steinen en tirsdag klokken 08.00.
Normalt er man på vei et sted.
Normalt har man ting å gjøre og steder å være.
Normalt steder som er andre steder enn der man for øyeblikket befinner seg.
Normalt har man gjøremål og avtaler.
Normalt har man mennesker man skal treffe.
Normalt er man oppreist og i gang.
Normalt har folk nok med sitt eget.
Normalt vurderer man ikke den fysiske eller mentale helsen til folk man passerer.
Normalt har man oversiktlige, forståelige og forutsigbare gjøremål i det offentlige rommet.
Normalt bruker voksne mennesker kroppen innenfor et svært begrenset register.
Normalt står, går og sitter vi, og ler passelig høyt.
Normalt er det bare barn som leker og utforsker hva de kan bruke kroppene sine til.
At det normale er normalen, blir ikke påfallende før noe er mot normalt.
Disse bildene er fra min improvisasjon Vertikal under festivalen Dans. Et sted 29. april. Festivalen er en mønstring av stedspesifikk dansekunst (i sine mange valører og avskygninger) og ble arrangert av Bergen Dansesenter for annen gang. På nettstedet Framtidsdans.no ligger teksten Om kontroll, hvor jeg har oppsummert noen av erfaringene jeg sitter igjen med etter Dans. Et sted, for dansenerder og andre spesielt interesserte.