Jeg har verdens beste jobb. I alle fall de dagene jeg reiser rundt med prosjektet Denne stunden. Kilometervis med skakke, rare veier som bukter seg innover vestlandsfjordene eller over forblåste øyer. Fergeturer, styrtregn eller solgløtt. Fine vestlandet!

Og det fineste av alt det fine vi har her, er folkene. Jeg kunne ha lyst å skrive noen lovprisende ord om disse nydelige menneskene jeg møter, både pleiere, kulturkonsulenter, aktivitører og fremfor alt de eldre. Men jeg må rett og slett la det være, for jeg får ikke til å oppsummere disse møtene i ord. Men et lite stykke hordaland vil jeg gjerne dele:

Samnangerheimen i dag – en regntung pensjonist som snart skal erstattes av et nyere sykehjem.